En stille majoritet

I forbindelse med mitt engasjement for å få frem noen av utfordringene vi kristne står ovenfor i dagens samfunn, har jeg blitt kontaktet av mange mennesker privat som uttrykker stor takknemlighet for at jeg skriver om dette. Flere gir samtidig uttrykk for at de, selv om de er enige, ikke ønsker å delta i den offentlige debatten.

I enhver sak som engasjerer mange, er det vanligvis kun et fåtall som er villige til å offentlig gi uttrykk for hva de tenker og mener om saken. Det påfallende er ofte at de som i størst grad og med høyest stemme gir uttrykk for meningene sine samtidig også ofte fremstår som minst reflekterte.

Jeg ser jo hvordan den uttalelsen kan slå spektakulært tilbake på meg selv, da jeg selv ikke er spesielt redd for å si hva jeg mener. Men jeg sier det likevel, for det er en tendens som jeg tror hindrer en god del fra å delta i debatten. Samtidig gjør det også at debattklimaet blir mer polarisert, og mer preget av usaklighet, personangrep og hets.

Dette er en trist utvikling, som jeg tror mange egentlig er interessert i å motvirke. Jeg vet at det sitter svært mange kloke, reflekterte mennesker som kunne tilført det offentlige ordskiftet verdifulle perspektiver, hadde de bare turt å gi uttrykk for dem. Men delvis fordi de risikerer å bli latterliggjort, hetset og truet foretrekker de å ikke si noe.

Denne tendensen gjør seg spesielt gjeldende i kontroversielle debatter preget av steile fronter og uforsonlig retorikk, hvor det kanskje i særlig grad er behov for de kloke, reflekterte og saklige motstemmene.

Jeg personlig skulle ønske at flere av disse fra «den stille majoriteten» tok mot til seg og gav uttrykk for hva de tenker om viktige saker som tross alt har stor betydning for oss som enkeltmennesker, men også som samfunn.

Jeg vil derfor utfordre de som i dag sitter «stille i båten» og følger med på debatten, til tørre å heve stemmen og si hva du mener, selv om det betyr at du må tåle litt motbør. Kanskje mange syntes det er for mye bry å starte egen blogg, men du kan bruke de kanaler du har tilgjengelig. Sosiale medier kan være et godt sted å begynne. Har du noe klokt å melde der skal det ikke så mye til for å heve standarden sammenliknet med det som allerede finnes. De fleste aviser tar også imot leserinnlegg som de publiserer.

Og skulle du møte motbør, hets og latterliggjøring, så vit at det mest sannsynlig likevel sitter mange som leser det du skriver, og som påvirkes av det. Og som mest sannsynlig syntes du er langt mer troverdig og tillitvekkende enn "trollene" som angriper deg.

Jeg tror heller ikke det vil skade deg. Og mest sannsynlig vil mange flere enn du selv tror være takknemlige for at du tør å heve stemmen!