Er det på tide at kristendommen blir undergrunnskultur?

Kristendommen startet som en subkultur i en hedensk verden. Skal vi tilbake dit?

Dette innlegget er et gjesteinnlegg skrevet av en anonym gjesteskribent.

Det er ikke vanskelig å se at det danner seg et skille i julen. På den ene siden står de som ønsker en tradisjonell og kristen julefeiring, på den andre de som ønsker en moderne og sekulær. Flere juletradisjoner dukker opp som ikke nevner den kristne roten til feiringen.

Tidligere har det nok vært slik at de sekulære i samfunnet har godtatt, og kanskje likt, at det i én måned eller én dag i året blir sunget salmer om Gud og Jesus. Men i det siste har vi fått stadig flere eksempler på at det kristne budskapet i julen blir tonet ned. For å komme med noen, har lederen i Unge Venstre i år argumentert for at skolegudstjenester, inkludert i julen, bør forbys. Det kommer meldinger om at IKEA og andre butikker ikke lenger selger kristen julepynt. Det blir også vanskeligere å finne julekrybber.

Foruten dette har man også sett det kristne budskapet i flere sanger har blitt redigert, eller kanskje sensurert, når de brukes i offentligheten. Et eksempel på dette kommer fra 2020 da den populære Barne-TV figuren Fantorangen på NRK sang at stjernen på toppen av juletreet skulle minne oss om «vår jul», istedenfor «vår Gud», som det står i originalteksten av Du grønne glitrende tre. Neste året var det sangen til Eyvind Skeie, Tenn lys, som var endret og det kristne budskapet nedtonet. Da skulle ikke lenger jord og himmel møtes, men «jord og drømmer». Innslaget ble senere fjernet etter at forfatteren mente det brøt åndsverksloven.

For noen toppet kanskje dette seg i år med at Kagge forlag har begynt å markedsføre Charles Dickens’ klassiske eventyr En julefortelling (A Christmas Carol), med tittelen «verdens mest berømte julefortelling».

Charles Dickens fortelling er utrolig god. Særlig til å få frem budskapet i julen, og kristendommens radikale budskap om likeverd, rettferdighet og rikdommens farer. Men den er neppe mer berømt enn en viss annen fortelling, som for de kristne er selve grunnen for at vi feirer jul. Det vil si, kanskje det er slik i Norge snart, hvis vi fortsetter å tone julebudskapet ned. Men neppe i verden, slik som Kagge hevder.

Hvordan skal kristne forholde seg til en offentlighet som virker temmelig uinteressert i å bevare den kristne kulturarven? Jeg vil slå slaget for at de kristne må gi opp tanken på at storsamfunnet skal klare å bevare og formidle det kristne budskapet.

Budskapet i de kristne sangene og historiene, slik som Eyvind Skeies, er svært radikale. I Tenn lys synger vi at ingen må miste motet «før alle folk er ett». Det kan hende at et slikt budskap kanskje ikke hører hjemme i dagens samfunn. Det vil i så fall være rart. Sannsynligvis er svaret at de fleste samfunnsaktører ikke skjønner budskapet, og derfor svikter i formidlingen.

Kristne vil klare å feire jul selv om de ikke får ekstern godkjennelse av samfunnet. De kristne kulturskattene er på utlån til et samfunn som ikke klarer å behandle de slik det skal. Kanskje det er best om de blir tatt tilbake?

Dette vil i så fall være samfunnets tap. De kristnes håp og kamp om rettferdighet, frihet og likebehandling står like støtt. Kanskje med tiden, når samfunnet ser hva de mister, kan mange nok bli inspirert av julens egentlige budskap til å ta det tilbake – uten at det er utvannet.