Er Woke dødt?
Å være “woke” eller “våken” har lenge vært et stort og sentralt diskusjonstema, ikke minst har dette vært et sentralt poeng blant unge på sosiale medier. Men mange hevder nå at «Woke» er i ferd med å miste sin betydning i den offentlige diskusjonen.
«Kidsa er drittlei woke» skriver redaktør i nettavisen Subjekt, Danby Choi, på X. Konteksten i dette tilfellet er skolevalget i forkant av kommunes- og fylkestingsvalget i Norge, hvor partiene på høyresiden i politikken gjorde et brakvalg blant skoleelevene, mens venstresiden tapte terreng.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby har fått mye oppmerksomhet etter at han i seiersrusen etter brakvalget, erklærte «generasjon Greta Thunberg død». Han kaller skolevalget en motreaksjon til klimastreik og «Greta Thunberg-generasjonen».
Det tok ikke lang tid før reaksjonene på Svennebys utspill kom. Mange av de som hører hjemme på den «progressive venstresiden» lot seg åpenbart provosere sterkt av Svennebys utspill, og fremstod både som sjokkerte og indignerte. Blant de som reagerte var tidligere SV-leder Audun Lysbakken, som kom med følgende tirade på X:
Så, har Ola Svenneby tabbet seg ut, og gjort Høyre en gigantisk bjørnetjeneste nå i innspurten til lokalvalget? Kan utspillet hans risikere å ødelegge for den overlegne valgseieren alle har spådd i månedsvis?
Neppe. Tvert imot tror jeg Svennebys utspill er både kalkulert og veldig godt timet. Selv om Svenneby senere tok til X for å nyansere utspillet sitt, fastholder han hovedpoenget. Og han treffer en nerve i samtiden som tilsynelatende har gått under radaren for en del andre ungdomspolitikere, ikke minst på venstresiden. Kidsa er faktisk drittlei woke.
Det illustreres kanskje mer enn noe annet ved at partiet som kanskje først og fremst har vært målbærer for «Woke» og «Greta Thunberg-generasjonen», MDG, i skolevalget er redusert til 3,8% oppslutning.
Personlig tror jeg også det kidsa først og fremst er drittlei er det de selv oppfatter som meningsløs godhetsposering fra aktører som er mer opptatt av et image av politisk korrekthet enn av faktiske saker og innhold. Kidsa er ofte mye smartere enn det vi voksne tror. De er ofte langt bedre på å gjennomskue godhetsposering og innholdsløst prat enn oss voksne.
Samtidig har jeg heller ingen illusjoner. Svenneby og andre som fremstår som «anti-woke» er politisk spillere med en bevisst strategi. Men det merkelige for meg er å se hvor provosert mange blir av uttalelsene hans. Og som åpenbart ikke skjønner at de bare gjør seg selv en bjørnetjeneste ved sine harmdirrende og ofte ganske innholdsløse utbrudd mot Svennebys retorikk, tilsynelatende uten å prøve å forstå intensjonen bak utspillet.
Til mandag får vi fasiten på om strategien med å «disse woke» har fungert, også i det virkelige valget. Samtidig det er mye som tyder på at woke-kulturens klamme hånd er i ferd med å miste grepet. Svenneby kaller det en «konservativ slagside» blant unge. Det tror jeg han har helt rett i.
Og det kan selvsagt være at det er frustrasjon over den generelle samfunnsutviklingen som gjør at personer som Lysbakken, Eivind Trædal (lokalpolitiker for MdG i Oslo) og andre på den progressive venstresiden langer ut mot Svenneby. Det er sånn sett forståelig, men neppe særlig lurt som politisk strategi. Det tjener neppe til noe særlig mer enn å oppnå sympati i eget «ekkokammer».
Personlig syntes jeg utviklingen er forfriskende og befriende. Selv om Woke-bevegelsen har bidratt til å rette fokus mot viktige kampsaker, har bevegelsen med tiden begynt å likne mer og mer på et humørløst og brutalt monster, som krever absolutt lydighet mot sine snevre idealer. Dette «monsteret» er det på høy tid å avlive.