Går livet alltid på skinner som kristen?
Psykisk helse har historisk sett vært et vanskelig tema for en del kristne. Tanker om at «bare jeg har Jesus, så er alt bra» kan gjøre det vanskelig å være åpen om at ting er tøft, og at det av og til kan være vanskelig å forstå og finne mening i det som møter meg i livet.
21 år gamle Nicolay Drivnes ble den 30-oktober intervjuet i avisen Dagen. Pastorlærlingen fra Vennesla, utenfor Kristiansand peker på et viktig og samtidig kanskje noe ømtålig tema for mange kristne. Det at ting kan være tung og vanskelig, selv når man er kristen og har tatt imot Jesus som sin frelser og venn, kan være vanskelig å forstå, og enda vanskeligere å akseptere for sin egen del.
Nicolay opplevde at en nær venn tok livet sitt. Dessverre er dette ikke noe ukjent fenomen for mange i Norge i dag. I 2021 tok over 650 nordmenn livet sitt. I mars opplevde jeg selv det tragiske å miste en nær og god venn gjennom mange år til selvmord.
Selv om ikke alle opplever noe som er så tragisk, er tunge tider og tunge tanker en del av livet, og det møter oss alle med jevne mellomrom. Det smerter for alle mennesker å oppleve tap av en nær venn for eksempel. Eller at ting i livet ikke går slik jeg ønsker. Eller at nære venner eller egne barn tar valg som ødelegger for dem, eller i verste fall skader dem for livet.
I en slik situasjon har mange behov for noen å snakke med og dele tunge tanker med. Heldigvis har vi i Norge et velfungerende helsevesen som yter god hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det har nok for en del kristne historisk sett vært en høy terskel å søke hjelp hos helsevesenet for psykiske plager. Noen har vært skeptiske til psykologer, eller har følt på skam og stigma forbundet med å søke hjelp for vonde tanker. Heldigvis er min opplevelse at det i all hovedsak er veldig god hjelp i å snakke med fagpersoner, som kan gi kyndig råd og veiledning.
Samtidig er det også her at behovet for å ha forbindelse med Jesus som frelser og venn for mange blir ekstra sterkt. I intervjuet med Nicolay blir psykologspesialist Ann Birgithe Solheim Eikholm intervjuet. Hun peker på et viktig moment, nemlig at Jesus ikke har lovet oss et liv uten smerte, men at Han skal være med oss i smerten.
I tillegg til noen å snakke med tror jeg også vi trenger gode venner og et fellesskap med andre disipler av Jesus. Tidligere skrev jeg i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse at vi også trenger hverandre. Vi trenger de gode, sterke fellesskapene hvor vi kan hjelpe, trøste og ta oss av hverandre, slik også Paulus minner oss om en rekke ganger i brevene sine. Hele 35 ganger skriver han om hva vi skal gjøre mot hverandre. For eksempel brevet til Efeserne, kapittel 4, vers 32: «Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.»
Eller i brevet til Romerne kapittel 12, vers 10 «Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.»
Nicolay påpeker viktigheten av å kunne åpne seg og vise sårbarhet. «Når jeg begynte å åpne meg var det flere som naturlig åpnet seg opp» forteller Nicolai. Det krever både mot og styrke å kunne åpne seg og bli blottstilt på en slik måte. Samtidig er det godt å vite at vi ikke trenger å bære de tunge tingene alene.
Det er selvsagt ikke alltid at man ønsker å fortelle alt, og det kan også være mange ting man ønsker å ha for seg selv, eller som man kun vil fortelle en fagperson, som tross alt er underlagt taushetsplikt. Det er også viktig å respektere andres integritet på dette område. For meg er den viktigste egenskapen hos en god venn at en stiller opp og støtter når noen trenger det. Det handler ikke om at man må fortelle hverandre alle sine dypeste hemmeligheter, men å ha noen man kan stole på, som er der for en. Slike venner er verdifulle.
Solheim Eikholm påpeker i intervjuet viktigheten av å kunne lytte, og å kunne tåle de andre i «originalforpakning». Å ta seg tid til å lytte eller bare sitte sammen med den andre i stillhet, kan bety langt mer en det man tror, kanskje mye mer enn «gode råd».
Nicolay opplevde at troen hans ble sterkere gjennom det han opplevde, at han fikk en ny tillit til Gud. Slik har jeg personlig også opplevd det. Troen på Gud har ikke fjernet det tunge og vanskelige, men gitt meg den nødvendige styrken til å kunne bære det.