Har Bibelen gått ut på dato?

Mitt trossamfunn BCC blir kritisert for å sette vilkår for medlemskap som ekskluderer mennesker som lever i det bibelen definerer som åpenbar synd. Men handler ikke kristendommen om å leve i pakt med Guds lover, også når det koster meg noe?

Dette innlegget er også publisert i avisen Vårt Land.

I en tid med uro og krig, bekymring for miljøet og barn som lider når familier går i oppløsning, så betyr det mye for meg å ha tilhørighet et sted der jeg får hjelp til å leve et liv i tro på Gud.

Det blir derfor litt rart for meg å se hvordan man kan snu opp ned på noe som jeg mener burde vært en selvfølge, nemlig at kristne forholder seg til hva Bibelen lærer oss.

Vårt Land skriver i dag om medlemskap i BCC, og problematiserer at vi har vilkår for medlemskap som setter noen rammer for hva vi anser som riktig og viktig i etiske spørsmål. Jeg kan forstå at disse rammene kan oppleves som for trange for enkelte. Heldigvis har vi både religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge. Vi kan velge å være medlem av et trossamfunn og vi kan velge å la være.

For meg som ordinært medlem i BCC, bidrar imidlertid disse rammene til trygghet og tillit. Jeg setter pris på at det er tydelig hvilke verdier trossamfunnet er tuftet på og hva som gjelder i menigheten av både rettigheter og plikter.

Jeg er en del av en ganske alminnelig familie med vanlige jobber, og barn som går i offentlig barnehage og skole. Men i BCC har vi en forkynnelse og et fellesskap som vi ønsker å være en del av. Måten trossamfunnet nå organiseres på tror jeg bidrar til en mer forutsigbar og bærekraftig utvikling. Her ønsker vi å bruke av både fritid og penger, slik at dette gode arbeidet kan fortsette og videreføres.

Å være medlem i et trossamfunn er positivt på veldig mange måter. Forskning viser at det forebygger ensomhet og gjør mennesker lykkelige. Man blir en del av et godt sosialt nettverk i ulike samfunnslag, og i tillegg får barn og ungdom et unikt tilbud i et rusfritt miljø. Jeg kunne listet opp en hel rekke andre fordeler som kommer både enkeltmennesker og samfunnet til gode.

Men det er én ting som overgår alle andre gode grunner til å være i BCC. Nemlig at jeg får hjelp til å leve et liv i troen på Jesus Kristus, min frelser, og finner felleskap med andre som vil det samme. Det at jeg har trygghet for at det vårt fellesskap bygger på er Bibelen, er helt avgjørende for meg. Hadde BCC satt Jesus og Paulus sine ord til side og begynt med noe helt annet, så hadde ikke dette vært stedet for meg. For meg er de verdiene sentrale i hva jeg opplever som et godt og meningsfullt liv.

Derfor setter jeg pris på de klargjøringer som er gjort av forstanderskapet når det gjelder vilkår for medlemskap. Det å høre forkynnelse basert på det Bibelen lærer oss, og å se livet til mennesker som hver dag fornekter seg selv, tar sitt kors opp og følger Jesus, er den største inspirasjonskilde for meg til å gjøre det samme.

Dette koster meg også noe, for hvis en vil leve slik så velger en aktivt å sette Guds vilje og Jesu bud foran egne tilbøyeligheter. Og hvis det er det man vil, så er det langt bak mål å diskutere om vi kan flytte grensene for Bibelens anvisninger om ekteskap. Det vitner i mine øyne om helt andre interesser og perspektiver.

For meg er det å leve i troen på Guds ord, og ta Hans befalinger på alvor noe av det mest progressive man kan beskjeftige seg med. Jeg tror at vi ved å leve slik, bidrar til å skape fred og trygghet, først og fremst i våre egne hjem og familier, men også i samfunnet vi er en del av. Det går aldri ut på dato.