Hva bør staten støtte? - Del 2
Den 6-oktober-2022 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) frem statsbudsjettet for 2023. Som alltid når et statsbudsjett legges frem kommer kritikken fra opposisjon, presse og organisasjonsliv. I år var det på forhånd kommunisert et stramt budsjett, hvor mye måtte kuttes. Diskusjonen omkring statsbudsjettet reiser imidlertid også en annen interessant diskusjon, om hva staten bør støtte økonomisk, og hvorfor.
Dette er del 2 i en serie på 3 artikler. Den første artikkelen kan du lese her.
Friskoler
Et annet sentralt diskusjonstema er støtte til friskoler. I Norge kan man i dag kun starte friskoler som tilbyr et alternativt undervisningsopplegg, det være seg alternativ pedagogikk eller livssynsbaserte skoler.
I Norge står tanken om «enhetsskolen» sterkt. Det at alle går på den samme skolen og tar del i den samme undervisningen er et gode som gir alle like muligheter, og som også sikrer bedre kvalitet i den offentlige skolen. Mange, spesielt på venstresiden i politikken, vil mene at staten, heller enn å bruke offentlige ressurser på friskoler, først og fremst bør sikre best mulig finansiering av den offentlige skolen.
Det er mange gode argumenter for å ha en sterkest mulig offentlig skole. Det at alle, uavhengig av ressurser og bakgrunn kan gå på en skole med høy kvalitet som gir dem muligheter til en god utdanning, er utvilsomt verdifullt for samfunnet som helhet.
Likevel er staten i henhold til privatskoleloven pliktet til å gi tilskudd til privatskoler som oppfyller kravene i privatskoleloven. Formålet med dette er å legge til rette for valgfrihet for elever og foreldre som ønsker et annet tilbud enn det den offentlige skolen tilbyr. Skolene må imidlertid fungerer som et reelt alternativ til den offentlige skolen. I følge budsjettet planlegger staten å bidra med nesten 6,5 milliarder kroner til friskoler i 2023.
En endring i tilskuddsordningen til bibelskolene har imidlertid vakt debatt. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til bibelskolene fra 75% av driftskostnadene til 65%. Dette får store konsekvenser for mange bibelskoler, og kan gjøre at færre får råd til å gå på disse skolene fordi andelen som må dekkes av skolepenger øker betydelig. Flere bibelskoler har gått ut i media og kritisert kuttforslaget.
I en artikkel i avisen Dagen peker flere på bibelskolene som samfunnsnyttige institusjoner. «Vi opplever at bibelskoler har en yrkesrettet hensikt, en samfunnsbyggende hensikt og en dannende hensikt som kommer samfunnet til gode» uttalte Elisabeth Giske, rektor ved bibelskolen Substans. Hanne Sørmo Holstad, rektor ved Evangeliesenterets bibelskole pekte på skolens samfunnsnytte, hvor skolen hjalp tidligere rusavhengige og kriminelle til et varig rusfritt liv, samt til arbeid innenfor kristne organisasjoner.
Friskolene tilbyr i dag et reelt alternativ til mange som av ulike årsaker ønsker en annen type opplæring enn det den offentlige skolen kan tilby. Eksistensen av et slikt tilbud er i mine øyne verdifullt for å opprettholde et mangfoldig tilbud i samfunn. Det at et slikt tilbud også kan være et reelt alternativ til lavinntektsfamilier er også et vesentlig poeng. Det sikrer en reell valgfrihet for flest mulig, noe som i seg selv er et sentralt gode.