Hva er et menneskes verdi? - Del 5

Dette er femte del i serien om menneskeverdet. De første fire delene kan leses her:

Del 1 - menneskeverdet og naturretten

Del 2 - hva skjer når forestillingen om Gud forsvinner?

Del 3 - abort og bioteknologi

Del 4 - individ og samfunn - flyktninger

Miljøvern

En annen av vår tids store diskusjoner, og samtidig også kanskje aller mest omfattende og inngripende problemstilling, er menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold. Her er også frontene steile, og det finnes fortsatt de som vil hevde at klimaendringene er naturlige variasjoner som ikke har noe med menneskets utslipp av CO2 og andre klimagasser å gjøre. Likevel er den generelle oppfatningen at dette er et reelt problem som vi må gjøre noe med. Men spørsmålet om hvordan problemet skal løses avdekker igjen store uenigheter.

Også her brukes argumenter om menneskeverd og naturrett i diskusjonene. De aller fleste vil hevde at retten til rent vann, ren luft osv. er å regne som en menneskerett. Samtidig ønsker mange, spesielt utviklingsland, å bygge ut industri, energiproduksjon og å utvinne naturressurser for å heve landets velstand og skape arbeidsplasser og muligheter for kommende generasjoner. Dermed settes både statsledere, politikere og næringsliv ovenfor et dilemma.

I Norge saksøkte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom staten, med begrunnelse om at utvinningstillatelser til petroleumsvirksomhet i Barentshavet var i strid med Grunnloven paragraf 112. Paragrafen slår fast at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» (hele grunnloven kan leses her).

Miljøorganisasjonene tapte saken først i Tingretten i 2017, så i Lagmannsretten i januar 2020, men anket den videre til Høyesterett. Høyesterett behandlet saken i desember 2020, og avviste til slutt anken. Argumentet om at utlysningen av nye oljeletingslisenser i Barentshavet utgjorde et brudd på retten til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares ble ikke akseptert av noen av de norske rettsinstansene. Høyesterett slo fast at de tiltak den norske stat allerede hadde gjort for å motvirke klimaendringene var tilstrekkelig.

Mange problematiserte dessuten det å bruke en domstol for å få gjennomslag i en slik sak, som man mente burde avgjøres politisk. Andre igjen mener det er helt nødvendig å ha en debatt om man trenger et juridisk rammeverk som kan sikre rettighetene til spesielt barn og unge, som har liten grad av innflytelse på den politikken som føres.

I Nederland vant imidlertid et annet søksmål frem. I den såkalte «Urgenta-saken» ble det nederlandske staten dømt til å redusere utslippet av klimagasser med minst 25% sammenliknet med utslippsnivået i 1990, innen utgangen av 2020.

I den nederlandske saken er kjernen i søksmålet mot staten artikkel 2 og artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Artikkel 2 beskytter retten til liv, mens artikkel 8 beskytter retten til privatliv og familieliv. Organisasjonen Urgenta argumenterte for at den Nederlandske statens manglende evne til å redusere sine klimagassutslipp måtte regnes som et brudd på artikkel 2 og artikkel 8, siden klimaendringene medførte en sterk og vedvarende trussel mot disse rettighetene, ikke minst for fremtidige generasjoner.

Den siste tiden har en rekke aktivister skapt oppmerksomhet ved å kaste forskjellige typer matvarer på verdifulle kunstverk. Målet fra aktivistenes side har vært å skape oppmerksomhet rundt det de oppfatter som en overhengende miljøtrussel, som truer med å ødelegge kloden. Poenget med å angripe verdifulle og anerkjente kunstverk er selvsagt å provosere, men også å vekke tanken om vi kanskje er i ferd med å ødelegge det vakreste kunstverket av alle, vår egen klode, noe mange tilsynelatende ser ut til å bry seg lite om.

Selv om aktivistene representerer en radikal gruppe med til dels ekstreme meninger, og til tross for aktivistenes provoserende fremferd, tror jeg det kan være verdt å reflektere over nettopp dette poenget. Nemlig at vi som hegner om og beskytter verdifulle kunstskatter med avanserte sikkerhetssystemer til milliarder av kroner, ser ut til å gjøre for lite for å beskytte og hegne om selve skaperverket. Menneskers rovdrift på planeten har fått dramatiske konsekvenser. Vi har alle et felles ansvar for bærekraftig forvaltning av naturen og dens ressurser. Man kan være enig eller uenig i fremgangsmåter og argumenter, men vi bør alle gjøre vår del for å ta vare på kloden og dens ressurser.