Hva er et menneskes verdi? - Del 6 - Oppsummering
Dette er sjette og siste del i serien om menneskeverdet. Du kan lese tidligere artikler i serien her:
Del 1 - menneskeverdet og naturretten
Del 2 - hva skjer når forestillingen om Gud forsvinner?
Del 3 - abort og bioteknologi
Del 4 - individ og samfunn - flyktninger
Del 5 - miljøvern
Oppsummering
Det er noe påfallende å se hvordan debatter knyttet til spørsmål om menneskeverdet, og etiske dilemmaer knyttet til dette evner å både inspirere og provosere mennesker. Ikke minst ser vi dette i møte med mennesker som tenker annerledes og ser verden gjennom andre briller enn oss selv. Å kjempe for menneskeverdet til våre nærmeste er for de fleste av oss en selvfølge. Men når vi stilles ovenfor de mer utfordrende konsekvensene av våre fine prinsipper om menneskeverd og likeverd, blir vi sjokkerende fort til pragmatiske hyklere.
For oss som kristne burde det imidlertid ikke overraske oss. Jesu kall til etterfølgelse og Hans vektlegging av vårt individuelle ansvar for oss selv, men også vårt ansvar for våre medmennesker, er radikale tanker som både provoserer, utfordrer og inspirerer mennesker. Alle som har lest Jesu ord om å «elske din neste som deg selv», og så forsøkt å gjennomføre dette i praksis, ikke bare en gang iblant, men som konsekvent livsførsel og moralsk rettesnor for alle mine livsvalg, vet hvor vanskelig det er. Likevel er dette kjernen i det kristne budskapet, og det har også påvirket oss selv og samfunnet rundt oss i langt større grad enn vi selv forstår.
Kan vi så argumentere for at dette kallet omfatter absolutt alle sider av vår tilværelse? Så absolutt!
Er det derfor et argument for å leve i en slags selvutslettende altruisme, hvor jeg fullstendig tilsidesetter alle mine egne behov fordi andres behov alltid kommer først?
Ikke nødvendigvis.
I denne sammenhengen vil jeg hevde at Jesus har gitt oss en bedre tilnærming i Lukas evangelium kapittel 12, vers 42:
«Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?»
Ideen om kristne som husholdere eller forvaltere av Guds skaperverk gir oss et svært meningsfullt perspektiv, som også gir rammer for å gjøre oss bruk av verden rundt oss, til nytte og glede for både oss selv og andre. Men det pålegger oss samtidig et moralsk ansvar for bærekraftig forvaltning og respekt for alt liv.
Vi må også anerkjenne at det i kristen tenkning finnes elementer som på en unik måte har påvirket vår kultur og gjort den mer menneskevennlig. Et godt eksempel på dette er begrepet tilgivelse. I tidligere kulturer var blodhevn et stort problem. Det å kunne tilgi en annen var helt sentralt i det å kunne bryte den onde sirkelen som blodhevn og krav om oppreising av tapt ære var.
I våre dager forveksles ofte tilgivelse med toleranse. Men tilgivelse handler også om mye mer enn å tolerere noen. Det handler om å tåle, og å bære over med, ja til og med elske selv de mennesker vi egentlig misliker og forakter. Et av Jesu sterkeste ord er denne befalingen i Bergprekenen:
«Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.”
Dette er, slik jeg ser det, moralske rettesnorer som har bidratt vesentlig til at våre samfunn i dag søker å bygge forståelse mellom mennesker, og å hjelpe dem til et godt og verdig liv, uavhengig av deres ressurser og fysiske forutsetninger. Dette er noe som det er vel verdt å ta vare på og hegne om. Det er også vel verdt å reflektere over hvor disse verdiene har sin opprinnelse, slik både Eivor Oftestad og Tom Holland argumenterer for.
Jeg tror det er få som oppriktig ønsker at vi skal finne tilbake til menneskesynet fra antikken, hvor naturlig ulikhet var normen. De aller fleste vil ønske å leve i et samfunn hvor bærekraftig forvaltning, rettferdighet og like muligheter er beskyttede rettigheter. Imidlertid virker det som om mange delvis fornekter hvor denne inspirasjonen kommer fra. Den franske forfatteren og filosofen Simone Weils sitat «hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden», bør stå som en viktig påminnelse og en advarsel til oss alle, om at vi ikke må glemme hvor våre sentrale verdier kommer fra.