Hva er vekkelse – og hvorfor skjer det igjen og igjen?

En vekkelse som brøt ut ved Asbury University i Kentucky, USA har nå pågått i en uke, og viser ingen tegn til å stoppe. Slike vekkelser har vært sentrale igjennom hele kristendommens historie. Men hva er det, og hvorfor skjer det igjen og igjen?

De siste dagene har jeg stadig vekk fått opp nye videoer og bilder i feeden min på sosiale medier, spesielt twitter, som viser gjenkjennelige scener. Et auditorium på Universitetet i Asbury, hvor unge mennesker synger, ber sammen og samtaler. Men noe spesielt skjer. De unge vil ikke slutte, de fortsetter å be og synge sammen, i mange timer. Nye kommer til, stadig flere. Ryktet sprer seg etter hvert, også til andre universiteter over hele USA. En vekkelse er på gang. Snart er auditoriet overfylt av mennesker, som synger, ber for og med hverandre, eller samtaler. Ingen ser ut til å ville forlate rommet.

Det er ingen «store predikanter», fancy effekter eller annen staffasje. Musikken er enkel, sanger alle åpenbart kan. Hvis ikke lærer man dem raskt, da de gjentas og gjentas. Det holdes korte inspirerende appeller av unge mennesker. Og de som kommer, blir i timevis. De drar kanskje hjem og sover noen timer, men så kommer de tilbake og fortsetter. Sang, bønn, tilbedelse. Et åpenbart behov for kontakt og forbindelse med Gud.

Personlig har jeg også opplevd min andel av vekkelsesmøter. Og mønsteret er for så vidt gjenkjennelig nok. Sanger og taler som skal påvirke tilhøreren. Invitere til å få en relasjon med Gud, gjennom Jesus. Klassisk vekkelsesforkynnelse har primært vært rettet mot mennesker som ikke er personlig kristne eller har inntatt et bevisst standpunkt i forhold til tro. Vekkelsesforkynnelse rettes også ofte mot kristne som trenger en fornyelse i troen.

Vanligvis vil slike møter bli avsluttet med bønn, ofte sammen med andre. Men av og til hender det at disse møtene blir til noe mer. Et svar på et latent behov i forsamlingen, til å samles, be, tilbe, bekjenne sin tilkortkommenhet og sine synder. Få en forbindelse med Gud. Bli døpt med Den Hellige Ånd.

Ofte begynner den et sted, og så sprer den seg utover, til stadig nye steder og mennesker. Slike vekkelser har gjennom kristendomshistorien oppstått med jevne mellomrom.

Noen av de mest kjente eksemplene er de tre såkalte vekkelsesbølgene fra Nord-Amerika og Europa. Den første bølgen oppstod på 1740-tallet, og var tett forbundet med virksomheten til metodismens grunnlegger John Wesley, og forkynneren George Whitefield.

På begynnelsen av 1800-tallet brøt det ut nye vekkelser, og på 1830-tallet oppstod det som ofte betegnes som den andre store bølgen.

Den tredje bølgen oppstod på 1850-tallet og fortsatte utover. Denne bølgen var også preget av et sterkt sosialt engasjement, knyttet opp mot fattigdomsbekjempelse og bekjempelse av slaveriet i USA. Den bidro også til å spre evangelikalsk kristendom til land som Korea og Kina.

Man snakker også ofte om en fjerde bølge på 1960-tallet og utover, kanskje først og fremst representert ved forkynneren Billy Grahams virksomhet i denne perioden.

Mitt eget trossamfunn, BCC, har også opplevd vekkelser. Trossamfunnet ble på sett og vis født gjennom vekkelser tidlig på 1900-tallet, blant annet pinsevekkelsen rundt 1906/07. På 1930-tallet opplevde BCC en bønnevekkelse under et stevne på Horten. Og på begynnelsen av 1990-tallet opplevde BCC igjen en vekkelse som i særlig grad grep den yngre generasjonen.

Så vekkelser har oppstått med jevne mellomrom, og noen av disse har også etterlatt seg et varig inntrykk, både på kristenheten generelt og på de som opplevde den. Av og til har de vært å regne som vannskiller i historien til et trossamfunn eller en bevegelse.

Samtidig har vekkelser også til alle tider ført med seg en rekke særegne fenomener, som ofte har blitt kritisert for å være uheldige, «usunne» eller til og med «farlige».

I all hovedsak har kritikken av vekkelser fra såkalt «sekulære» fulgt to linjer:

- Vekkelser er kun et uttrykk for et psykologisk behov som ligger latent i alle mennesker. Det kan sammenliknes med å gå på fotballkamp, delta på store konserter eller på andre måter dele fellesskap rundt store begivenheter.

- Vekkelser er en farlig manipulasjon av menneskers følelser, med siktemål på tankekontroll og indoktrinering.

Felles for begge disse kritikkene er at de hevder slike vekkelser ikke har noe med Gud eller noen guddommelig eller åndelig inngripen å gjøre.

Det vil selvsagt fra et sekulært, ikke-troende perspektiv være viktig å finne andre forklaringsmodeller som kan forklare hvorfor vekkelser oppstår. Sånn sett er det ikke noe galt i å kritisere vekkelser, ei heller er det galt å påpeke det som potensielt sett kan være skadelig eller usunt ved en vekkelse. Også mange kristne er skeptiske til vekkelser, og historisk sett har mange også kritisert det for å være utslag av «hysteri». Andre igjen mener det er et symptom på en «overfladisk» og lite personlig kristendom.

Vi skal ikke på noen måte hoppe bukk over slik kritikk.

Samtidig må vi som kristne erkjenne og ta innover oss at Gud arbeider og virker på mennesker på ulike måter, og vi må være åpne for at Gud også sender vekkelser for å vekke opp mennesker som åndelig talt «sover», eller som et svar på spesifikke behov. Jeg tror de aller fleste kristne også er enige om at vi med jevne mellomrom har behov for å vekkes, så vi ikke selv henfaller til åndelig søvn, og andre ting enn vår personlige forbindelse med Gud og vår egen frelse blir viktigere for oss.

Vi må også være åpne for at slike vekkelser kan være Guds måte å kommunisere sin kjærlighet og omsorg ut til mennesker som normal, «rasjonell» forkynnelse kanskje aldri ville nådd ut til.

Det er også noe ved vekkelser som utfordrer oss. Utfordrer vår begrensede menneskekjærlighet, vår mangel på tro for verden, og for oss selv. Guds ord, Jesu ord, talt i tro, i lengsel og nød etter gjennomgripende forvandling, utfordrer oss. Men bare Gud selv kan tenne vekkelsens ild i våre hjerter.

Jeg personlig ønsker derfor vekkelsen ved Asbury hjertelig velkommen. For meg som kristen fremstår den åpenbart som et verk av Gud.

Her kan du se talen som ble holdt forut for utbruddet av vekkelsen i Asbury: