Immanuel – Gud er med oss
I profeten Jesaia kapittel 7, vers 14 står det som i kristen sammenheng tolkes som en av de mest sentrale messiasprofetiene.
«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»
Betydningen av navnet Immanuel har vært gjenstand for mye diskusjon blant alle verdens teologer og kristendomshistorikere opp igjennom tidene. De fleste kristne tolker navnet å bety «Gud med oss» eller «med oss er Gud».
Betydningen av at Gud er med oss kan man jo knapt overdrive. Å ha Gud «i ryggen» har jo til alle tider vært regnet som en betydelig fordel.
At Guds egen Sønn skulle bli født inn i verden som et menneske, Jesus fra Nasaret, underlagt våre vilkår, er likevel noe helt annet. Det er en revolusjonerende tanke, som var ekstremt provoserende for jødene i Jesu samtid. Samtidig gav det de som trodde på det et håp og et perspektiv på livet som var helt nytt, og som endret livene deres radikalt.
Det revolusjonerende med dette var jo nettopp det at Gud kom til oss. Han ble en av oss, et menneske, nettopp fordi Han ønsket å hjelpe og frelse oss. For å gjøre dette, så Han ingen annen utvei enn denne. Han måtte fødes som menneske, underlegges våre vilkår og i seg selv overvinne det menneskene ikke maktet å overvinne, nemlig synden og døden.
Budskapet er like enkelt som det er revolusjonerende. Troen på dette forandrer livet radikalt og vedvarende. Det åpnet veien til himmelen for mennesker som ellers levde en håpløs tilværelse. Det åpnet også helt nye perspektiver på vår tilværelse som mennesker her på jorden. I stedet for en evig runddans av hevn, ondskap og egenkjærlighet, kan sirkelen brytes.
Gjennom Jesus kan fredsrike opprettes, i hvert enkelt menneske som tror. Det kan bli helt slutt på de ødeleggende konfliktene som legger familier og vennskap i ruiner. Man kan begynne et nytt liv, som gir mening, blir konstruktivt, skapende og kreativt, til velsignelse for en selv og menneskene rundt.
Den etter hvert svært kjente norske julesangen «Himmel på jord» beskriver dette godt:
«Himmel på jord,
en nåde så stor,
jeg er ikke alene her jeg bor»
Følelsen av ensomhet, forlatt av Gud og mennesker og dømt til en håpløs tilværelse som slave av sine egne tendenser, føles for mange som et fengsel. Ens eneste trøst finner man i en stadig tilbakevending til sine egne tilbøyeligheter, det være seg alkohol, pornografi eller andre destruktive lyster som for en kort tid kan tilfredsstille, men som etterlater meg i økende grad som et tomt skall, uten noe reelt innhold eller mening.
Det er her Jesus kommer inn som redningsmann. Mannen som skrev sangen, Jan Vincent Johannesen, skrev den som en hyllest til predikanten og musikeren Aage Samuelsen, en som nettopp hadde en slik historie å fortelle, om hvordan troen Jesus hjalp ham ut av alkoholisme og fornedrelse.
For meg er «himmel på jord» først og fremst det evangeliet om Jesus skaper i oss. Ved disse skapende krefter i oss, kan Han ved oss også skape en himmel på jord der vi er, i våre omgivelser. Denne muligheten er tilgjengelig for alle mennesker som tror evangeliet om Jesus.
For meg er dette, ved siden av løftet om evig herlighet sammen med Jesus og alle de hellige, det mest fantastiske ved julebudskapet.
Jeg avslutter serien om julesangene med denne vakre versjonen av Jan Vincent Johannesens tekst og Amund Engers melodi, fremført av Stavangerkameratene.