Julens sang og musikk – del 2

Det nærmer seg jul, og i den anledning vil jeg legge ut noen historier som omhandler noen av mine favorittjulesanger.

Dagens anbefaling er en av de eldste kjente julesangene. Man antar at den er skrevet av den tyske mystikeren Heinrich Seuse på 1300-tallet. På Latin heter sangen «In dulci jubilo», på norsk er den oversatt til «Jeg synger julekvad».

I følge en legende fikk Seuse en visjon av engler som sang denne sangen, og som inviterte Seuse til å kaste av seg alle sine sorger og danse til Guds ære.

Seuse var en av de såkalte "Gottesfreunde", "Gudsvenner", og var sammen med Johannes Thauler en av de mest kjente disipler av  Eckhard von Hockheim, bedre kjent som meister Eckhard.

Livet på 1300-tallet kunne være hardt. Perioden før hadde vært en oppgangstid, men nå opplevde man hungersnød og pestepidemier. At Seuse derfor kjente på et behov for å "legge av alt det som tynger" er derfor veldig naturlig. Samtidig er det åpenbart at sangen, med dens oppløftende budskap og med den fengende melodien har appellert til mennesker til alle tider.

Melodien er første gang nedskrevet i 1400, men er antatt å være enda eldre.

Teksten er, slik legenden også forteller, en oppfordring til å glede seg over at frelseren er blitt født til verden. Samtidig uttrykker den også en lengsel etter himmelen.

Her fremføres den av Kings college choir, Cambridge, i en a capella versjon:

De som er noe eldre enn meg husker kanskje også den ikoniske versjonen til Mike Oldfield fra 1976: