Mediene må også faktasjekke kildene sine
Negative presseoppslag kan få store konsekvenser. Derfor må mediene være svært nøye på at deres kilder forteller den korrekte historien. Her har flere mediehus en vei å gå.
Dette er et gjesteinnlegg, skrevet av Henrik Stokken.
Et eksempel på dette, er prosessen som ledet opp til publiseringen av NRK Brennpunkts serie "Guds utvalde" i november 2021. Serien skulle dokumentere hvordan det er på innsiden av «lukkede trossamfunn» i Norge. En av episodene handler om Brunstad Christian Church (BCC), men bruker mesteparten av tiden på anklager om at lederskikkelser i BCC skal ha beriket seg på trossamfunnets bekostning.
I episoden intervjues, som en sentral kilde, den nå bedrageridømte Jonathan van der Linden. På tidspunktet NRK Brennpunkt arbeidet med saken, var han siktet for både bedrageri og dokumentforfalskning av påtalemyndighetene i Nederland. Dette skjedde etter han var blitt anmeldt for, og innrømmet, et underslag på over 80 millioner kroner fra en veldedig stiftelse han jobbet for. Pengene i stiftelsen var i hovedsak donert av Bernt Aksel Larsen og Kåre Johan Smith, hovedpersonene i Brennpunkts anklager om økonomisk utroskap.
Et ledd i Van der Lindens plan, var å presse frem et forlik der han kunne beholde deler av summen han hadde tatt. En av strategiene, var å spille på media. Det kommer klart frem i kommunikasjonen mellom han og relevante personer i stiftelsen, som kan leses i en nylig publisert bok av Dag Christensen.
Van der Linden ble anmeldt av stiftelsen og pågrepet i 2016. Etter å ha bli sluppet ut av varetekt, fikk han kontakt med Dagens Næringsliv, som villig tok imot en harddisk med flere hundre tusen eposter. Den inneholdt kommunikasjon mellom han selv og Bernt Aksel Larsen, der deler av innholdet med stor sannsynlighet var manipulert. Videre tok journalistene nederlenderen aktivt med i prosessen om å tolke materialet.
I tiden etter, ble avisen fylt med påstander om at ledere i BCC, særlig Larsen og Smith, hadde beriket seg på medlemmenes bekostning. Dette fikk dramatiske konsekvenser for både trossamfunnet, de anklagede og deres samarbeidspartnere i flere ledd. Flere opplevde at store banker ønsket å kutte kontakt med dem, på grunn av omdømmerisiko.
Kilden til disse påstandene, fikk med andre ord sterk forhandlingsmakt ved at negative oppslag hadde reelle konsekvenser for de som ble rammet.
En annen konsekvens, var at Økokrim tok opp saken. Flere ble mistenkt, og Bernt Aksel Larsen fikk status som siktet. Etter en omfattende etterforskning, ble alle renvasket for all mistanke sommeren 2020, med konklusjonen "intet straffbart forhold bevis". Det var ingen hold i det DN skrev, eller den bedrageridømte kilden hadde påstått.
I en rapport fra DN selv, da de nominerte sitt arbeid til SKUP-prisen, viser de noe selvinnsikt. Avisen var tilsynelatende usikre på om de kunne stole på materialet. Kilden var jo tross alt siktet for dokumentforfalskning. De valgte, sier de, å gå opp "alternative kilder" for å bekrefte det svindleren sa. Hvilke kilder dette var, som har mer innsikt enn Økokrims etterforskere, forblir et mysterie.
På lederplass den 8. november 2022, kommer DN med kritikk av kunnskapsminister Tonje Brenna for å bruke «alternative fakta» i saker om private barnehager. DN bør beklage at de selv, over mange titalls sider, har spredt alternativ fakta om Brunstad Christian Church, deres ledere og påstått sammenblanding mellom privatøkonomi og trossamfunn.
Henleggelsen fra Økokrim kom mens NRK Brennpunkt jobbet med saken, uten at det endret mye. De fortsetter med anklager om økonomisk samrøre, og lener seg mest på sin egen etterforskning. Hvilken kompetanse hadde journalistene i NRK Brennpunkt til å gjøre dette?
I den nevnte boka argumenteres det for at den økonomiske kompetansen til NRK Brennpunkt ikke bare var mangelfull, men nær sagt fraværende. Det er også konklusjonen til professor ved NHH Ola Grytten.
NRK Brennpunkt kunne ha fortalt en spennende historie om hvordan en mann levde et dobbeltliv og svindlet til seg 80 millioner kroner fra en veldedig stiftelse. De valgte istedenfor å bruke personen som stjernevitne til å sverte personer som han hadde egeninteresse av å sverte. Her har enten faktasjekken sviktet grovt, eller så har journalistene ikke klart å bryte ut av et narrativ de har bestemt seg for.
NRK har som oppgave å verne om minoriteter i samfunnet. Her har de lagt ned store ressurser for å mistenkeliggjøre dem og skade deres rykte.
Ettervirkningene av medieoppslagene merkes fortsatt. Moss Avis publiserte nylig en artikkel, der de var invitert inn til BCCs kontor i Moss. På Facebook rant det inn anklager som beskrev BCC som «kjeltringer», «hjernevasket» og «en sekt». En bruker refererte direkte til NRKs artikler.
Det skal mye til å stå seg mot NRK. Statskanalen kan nå ut til millioner av mennesker. Mindre grupper i samfunnet er prisgitt mediehusene for å kunne nå frem med sin versjon. Det gir NRK mye makt, og et stort ansvar. Dersom den blir misbrukt, svekker det den reelle ytringsfriheten.