Når ble krystallnatten politisk?

Russen i Askim og Mysen har hvert år siden 1998 markert krystallnatten med et eget fakkeltog. Men i år avlyses fakkeltoget i Askim, med begrunnelse at «de ikke ønsker å ta noen politisk side i den pågående krigen mellom Israel og Hamas.» Men når ble krystallnatten, en markering av motstand mot antisemittisme, til en politisk markering?

Krystallnatten, eller også kalt november pogromen, burde være kjent for de fleste. Natten mellom den 09 og 10 november 1938 ble tusenvis av jødiske butikker angrepet, 91 jøder ble drept og 267 synagoger ble rasert eller nedbrent i Tyskland og Østerrike. Natten markerte en kraftig opptrapping av jødeforfølgelsen nazistene allerede hadde igangsatt, og var et varsel om det som senere skulle komme.

Etter andre verdenskrig har kvelden den 09 november ofte blitt brukt for å minnes ofrene for Holocaust, og for å markere motstand mot antisemittisme. I Norge har man hatt en rekke markeringer flere steder, blant annet har Det Mossaiske Trossamfunn arrangert en markering i Oslo, blant annet sammen med Antirasistisk senter.

I sammenheng med krigen mellom Hamas og Israel har det i år imidlertid oppstått en hel del kontroverser rundt markeringen. I dag kunne vi blant annet lese i Nettavisen at russen i Askim, som siden 1998 har markert krystallnatten med fakkeltog, har avlyst årets markering fordi «de ikke ønsker å ta noen politisk side i den pågående krigen mellom Israel og Hamas».

Uttalelsen har vakt oppsikt. Ola Svenneby, leder i Unge Høyre, kalte avgjørelsen «absurd» i et intervju med Nettavisen. Han la også ut følgende melding på X:

Enkelte beskylder Svenneby for å drive med «ragbait» (legge ut informasjon med hensikt å skape sinne), men det er vanskelig å se bort fra det faktum at han har et poeng. For når ble en markering mot antisemittisme, for å minne det som ofte oppfattes som starten på den grusomme jødeforfølgelsen Nazi-Tyskland satte i gang, og som til sist tok livet av over 6 millioner jøder, til en politisk markering for eller imot Israel?

Også årets markering i Oslo blir annerledes enn tidligere. Vårt Land skriver at Det Mossaiske Trossamfunn også har trukket seg fra årets fellesmarkering i Oslo. I stedet vil de gjennomføre en egen markering ved Synagogen i Oslo.

Symbolikken i at Det Mossaiske Trossamfunn trekker seg fra en slik fellesmarkering er voldsom. Den jødiske minoriteten i Norge er svært liten, og i utgangspunktet ganske sårbar. Vel har den tydelige stemmer som taler dens sak, slik som Ervin Kohn, men den blir også stadig utsatt for trusler, og har også vært mål for det som vanskelig kan beskrives som annet enn renspikket terror. I 2006 ble Synagogen i Oslo beskutt med automatvåpen, og i kjølvannet av krigen som brøt ut i høst etter Hamas grusomme terrorangrep den 07-oktober har jøder i Norge igjen opplevd trakassering.

Et av de verste eksemplene var Dagbladets lederartikkel 21-oktober, hvor dagbladet brukte begreper kjent fra antijødisk tradisjon for å beskrive staten Israels motivasjon for å nedkjempe Hamas. Jeg antar dette ikke var intensjonen fra Dagbladets side, men i praksis bidro altså en av Norges største aviser til å fremme og forsterke fordommer mot jøder.

Historisk er også Norges behandling av jødene en skamplett på vår egen historie. Dette har jeg tidligere skrevet om i artiklene om «Den vanskelige annerledesheten, del 1 og del 2».

Å sette likhetstrekk mellom staten Israels politikk og jødisk identitet er sikkert nærliggende for mange, men for mange jøder er det dypt provoserende. Selvsagt er det et ubestridt faktum at staten Israel er uløselig knyttet til jødisk identitet. Men det tar ikke bort det faktum at jøder i Norge har samme rett til frihet og sikkerhet som alle andre. At menneskerettighetene også gjelder for jøder. Uavhengig av staten Israels politikk.

For meg er det nettopp det markeringer som krystallnatten handler om. Retten til liv, frihet og sikkerhet, uavhengig av hvilken religion man bekjenner seg til. Nazistene forfulgte jødene på grunn av deres religiøse identitet. De ble fratatt tryggheten og ble dømt til å leve i en usikker tilværelse, hvor de ikke visste når de neste gang kunne bli utsatt for et overgrep.

Uavhengig av hva staten Israel gjør eller ikke gjør, bør jøder i Norge kunne leve frie, trygge liv her. Det burde det hverken være «politisk» eller kontroversielt å markere.