NRK skriver om påvirkningsoperasjoner!

Her om dagen fikk jeg meg en aldri så liten overraskelse da jeg sjekket toppsakene på nrk.no Der hadde NRK forsyne meg publisert en artikkel som omtalte såkalte påvirkningsoperasjoner som ble gjennomført av, hold deg fast, tidligere Mossad-agenter!

Det kan være på sin plass å først påpeke at dette ikke er noe NRK har gravd frem på egen hånd. De låner saken fra «The Guardian», som onsdag 15-februar har publisert flere saker om en gruppe kalt «Team Jorge».

Ifølge The Guardian kan “Team Jorge” skryte på seg å ha påvirket hele 33 presidentvalg, noe som må sies å være ganske så imponerende.

Samtidig kan jeg ikke annet enn å synes at det er litt festlig at NRK, som avviste alle advarsler om at de selv kunne bli brukt av personer i en betalt kampanje som en stor bløff, nå tilsynelatende endelig har forstått at påvirkningsoperasjoner faktisk er et reelt fenomen.

Metodene The Guardian bruker viser hvor langt avisen måtte gå for faktisk å komme under huden på denne type organisasjoner. Skjult kamera, undercover reportere som utgav seg for å være potensielle kunder, som ønsket å forsinke et valg i Afrika.

Dette igjen understreker hvor vanskelig det er å avdekke hva disse organisasjonene driver med, og hvor langt de er villige til å gå for å dekke sporene sine. Dette påpekte også BCC, som selv hyret inn privatetterforskere for å forsøke å avdekke virksomheten til Psy-Group. Et forsøk som sannsynligvis NRK Brennpunkt torpederte.

Metodene til «Team Jorge» er forbløffende lik metodene «The New Yorker» beskrev at Psy-Group benyttet i sine operasjoner. Hovedforskjellen var nok at «Team Jorge» tilsynelatende opptrådde hakket mer profesjonelt, og gikk enda lengre i sine bestrebelser på å etablere troverdigheten i sine desinformasjonskampanjer.

Et interessant og ganske skremmende redskap «Team Jorge» brukte i sine kampanjer, var bruken av «Aims» en softwareløsning som kan generere opptil 5000 «bots», altså falske identiteter som kan opptre som ekte personer i sosiale medier. «Team Jorge» skrøt av å kun bruke såkalte «multi-layer bots», det vil si falske profiler som eksisterer i flere forskjellige sosiale nettverk med konsistente identiteter.

Bruken av slike «boter» ble også registrert på BCC-kritiske Facebooksider. Dette er omtalt i boken «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing», på side 89 og 90, under kapittelet «Omdømmepresset øker». Det ser forøvrig ut som at «Team Jorge» sine bots er mer avanserte og sofistikerte enn «Psy-groups», men fremgangsmåten og metodene er de samme.

Spørsmålet jeg tør driste meg til å spørre er, hvorfor tror nå NRK på at slike påvirkningsoperasjoner er et reelt fenomen? Hvorfor ble ikke BCC trodd når de tok dette opp med NRK i 2020?

Svaret kan virke opplagt. Det er selvsagt, for en mediebedrift som NRK, langt mer troverdig når en annen stor og anerkjent mediebedrift skriver om dette. Ikke minst «The Guardian» som for mange journalister fremstår som et slags «ideal» for hvordan en mediebedrift skal være.

Samtidig er det noe som skurrer med det argumentet. For skrev ikke også det anerkjente nyhetsmagasinet «The New Yorker» om slike operasjoner i 2019?

Jovisst!Og ikke bare det, den ene journalisten som skrev artikkelen var selveste Ronan Farrow. For de som ikke kjenner til journalistikkens verden kan jeg avsløre at Ronan Farrow regnes for litt av en «posterboy» blant verdens journalister. I Norge er han nok mest kjent for å være den som startet snøballen som til slutt fikk Harvey Weinstein bak lås og slå, og startet «Me Too» kampanjen.

I januar 2019 besøkte han Norge og deltok på NHOs årskonferanse. Her poserte norske politikere, næringslivstopper og journalister villig vekk sammen med Farrow. Men da den samme journalisten omtalte et lite norsk trossamfunn som offer for en påvirkningsoperasjon, fikk pipa etter hvert en annen lyd. Da BCC brakte dette på banen i forbindelse med Brennpunktdokumentaren i 2020 var det «konspirasjonsteorier», «helt perifert», at NRK og andre norske medier hadde blitt misbrukt i en slik plan «medførte selvsagt ikke riktighet».

I metoderapporten NRK Brennpunkts journalister sendte inn til SKUP, brukte de begrepet «påvirkningsselskap» om Psy-Group. Den nesten identiske betegnelsen «påvirkningsbyrå” ble brukt om «First House». Hva fikk NRK Brennpunkts journalister til å sette likhetstrekk mellom disse to? BCC engasjerte First House til et oppdrag i et desperat forsøk på å få kommunisert sin side av saken til medier som kanskje kunne tenkes å ta opp tråden. First House kontaktet medier i full åpenhet og presenterte solid dokumentasjon på at det var en reell problemstilling. Hvordan kan det sammenliknes med en aktør som Psy-Group, som har et uttalt mål om å «forme virkeligheten» basert på rene løgner?

De samme journalistene som beundrer og priser Ronan Farrow for hans journalistikk på andre områder, mente altså det han hadde avdekket i dette tilfellet var fullstendig usannsynlig, nærmest latterlig. Forstå det den som kan.

Til slutt ble det også dokumentert (av andre) at påvirkningsoperasjonen mot BCC var reell. Det kom også på det rene at NRK hadde vært klar over at deres kilde hadde hatt møter med «Psy-Group» agenter i Nederland sommeren 2017.

Hva blir så konklusjonen? Det første er selvsagt at det betyr mye hvem som sier noe. Og det er naturlig nok. Man lytter selvsagt når politiske ledere sier noe som potensielt sett kan få stor betydning for mange mennesker, mens når «Ronny» fra Jessheim eller «Bodil» fra Ytre Enebakk raljerer på Facebook er det færre som bryr seg.

Samtidig er det også åpenbart at det ofte blir tolket annerledes basert på hvem som omtales. Jeg er ingen ekspert på psykologi, men basert på observasjoner er det åpenbart at sårbare mennesker vernes på en helt annen måte enn de som anses for å være mer robuste. Man behandler for eksempel en nyfødt baby ganske annerledes enn en 13 åring. Man forventer noe annet av 13 åringen.

Dette er jo også ganske naturlig, og heller ikke spesielt rart. Og derfor er det heller ikke rart at journalister behandler sårbare kilder med større varsomhet enn mektige og innflytelsesrike personer.

Nettopp dette argumentet bruker også NRK Brennpunkt når de begrunner sin kritiske journalistikk ovenfor BCC, spesielt ovenfor forstander Kåre J Smith og tidligere styremedlem Bernt Aksel Larsen. Og sånn sett er det heller ikke urimelig at NRK kan opptre kritisk, når vi snakker om ledere og store organisasjoner med betydelige ressurser.

Men vil argumentet om at personer og organisasjoner har makt og ressurser rettferdiggjøre en fremstilling som er basert på løgner, og påvirket av kilder som har et mål om å skade de som fremstilles?

Selvsagt ikke. Likevel er det åpenbart at NRK har vanskelig for å ta innover seg at det er nettopp dette de har blitt utsatt for. Hver gang temaet tas opp på nytt av BCC, er NRKs ryggmargsrefleks å forsvare sin fremstilling. Peke på at BCC ikke stiller til intervju på NRKs premisser. Trekke BCC, Larsen og Smiths troverdighet i tvil på ulike måter.

Personlig mener jeg imidlertid NRK hadde vært tjent med å ta innover seg at dette faktisk er en reell utfordring. Det er tross alt potensielt sett hele mediebransjens troverdighet som står på spill.