Stadig flere er medlem av et trossamfunn utenfor Den Norske Kirke

SSB publiserte den 01-september-2022 oppdatert statistikk over medlemskap i tros- og livssynssamfunn i Norge. Statistikken viser at tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke opplever en vekst i antall medlemmer, samtidig som den norske kirke har en stadig nedgang i antall registrerte medlemmer.

Statistikken viser at ved utgangen av 2021 var 8 av 10 nordmenn medlem i et tros- eller livssynssamfunn. 65% av befolkningen, eller totalt ca 3 500 000 medlemmer er medlem av Den norske kirke. Dette er en nedgang på 129 000 personer sammenliknet med året før. Dette bekrefter en trend hvor antallet medlemmer i Den norske kirke er stadig synkende.

I registrerte tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke er imidlertid trenden motsatt. Her var det ved utgangen av året totalt ca 700 000 medlemmer, noe som utgjør en økning på 3% sammenliknet med året før.

Antallet registrerte medlemmer er økende for nært sagt alle grupper av trossamfunn, bortsett fra Baha’i og Jødedommen.

Vekst i kristne menigheter utenfor DNK

Det kan være interessant å se litt nærmere på tallene for kristne menigheter utenfor den norske kirke (dette kan man finne statistikk for her). Disse utgjorde totalt ca 373 000 medlemmer ved utgangen av 2021, hvilket utgjør 53,4% av medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke.

Det største kristne trossamfunnet utenfor den norske kirke er Den romersk-katolske kirken. I 2020 hadde den romersk-katolske kirken i Norge ca 165 000 medlemmer. Dette kirkesamfunnet har opplevd en sterk vekst de seneste årene. Vi kan anta dette i all hovedsak er på grunn av innvandring fra romersk-katolske land. Dette stemmer også godt med statistikk som viser en oversikt over innvandrere til Norge i samme periode. F.eks har det innvandret over 60 000 polakker til Norge i denne perioden.

Et annet kristen trossamfunn som har hatt sterk vekst er den ortodokse kirken. Her har medlemsmassen blitt nesten tredoblet mellom 2011 og 2020, fra 9900 til 28500. Her er nok også innvandring hovedårsak, noe som bekreftes av statistikk over innvandrere. Totalt sett innvandret det 28 000 mennesker fra Romania, Russland, Serbia og Ukraina i denne perioden.

Utenom den romersk-katolske kirken er det menigheter knyttet til pinsebevegelsen som har flest medlemmer av trossamfunnene. Pinsebevegelsen i Norge og de frie evangeliske forsamlinger har til sammen ca 44 000 medlemmer. Regner vi med Kristne senter, som også har sin opprinnelse fra pinsebevegelsen, er tallet ca 47 000.

De Evangelisk-lutherske kirkene har totalt samlet sett ca 31 000 medlemmer.

Hos både pinsemenighetene og de evangelisk-lutherske kirkene er antallet medlemmer forholdvis stabilt.

Utover disse finnes det en rekke frimenigheter med et sted mellom 8000 og 13000 medlemmer. Blant disse befinner også mitt trossamfunn, BCC, seg. BCC hadde per 2020 ca 8700 registrerte medlemmer. Trenden hos BCC viser en jevn økning, fra ca 7100 medlemmer i 2011 til 8700 i 2020. Dette plasserer BCC blant de raskest voksende kristne frimenighetene i Norge.

Antallet registrerte medlemmer av tros-og livssynssamfunn utenfor den norske kirke er nesten doblet siden 2006. Det har blitt 100 000 flere muslimer og nesten 160 000 flere kristne i disse trossamfunnene i denne perioden. I samme periode har livssynssamfunn fått ca 30 000 nye medlemmer.

Blir Norge mer sekulært?

Vi får ofte presentert et bilde av Norge som et stadig mer sekulært samfunn, hvor personlig tro og religiøs praksis blir mindre og mindre viktig. Denne statistikken utfordrer dette narrative, da den viser at trossamfunnene utenfor den norske kirke er i sterk vekst. Et sentralt poeng i denne sammenheng er også at for medlemmene i disse trossamfunnene er trosspørsmål ofte viktigere og mer personlig enn for det jevne medlem av den norske kirke.

Mye av denne utviklingen henger sammen med at Norge er blitt et mer multikulturelt samfunn. En stor andel av innvandrerne som har kommet hit, bringer med seg en religiøs tro og har ofte også en sterk tilknytning til troen. Mange etniske nordmenn kan oppleve dette som fremmed og kanskje truende. Media tenderer også til å fokusere på de problematiske sidene ved disse trossamfunnene. Jeg mener den religiøse pluralismen tilfører Norge mye bra, selv om det ikke snakkes så mye om den siden. Mange av trossamfunnene engasjerer seg for eksempel sterkt i sosialt arbeid, og gjør mye godt i sine lokalsamfunn.

Økende interesse for tros- og livssynsspørsmål

Samtidig syntes det også å ha vært en fornyet interesse for tros- og livssynsspørsmål blant mange etniske nordmenn de siste årene, også blant mange som fortsatt befinner seg i Den norske kirke. Flere profilerte kristne personligheter har markert seg i offentligheten og snakket frimodig om sin tro. Et godt eksempel på dette er presten Thor Haavik, som deltok i reality TV programmet «Farmen» i 2020. Haavik ble svært populær, og har senere også fortalt åpenhjertig om hvordan han ble kristen som 17-åring. Haavik har 31 000 følgere på Instagram, og dukker stadig opp i mediene.

I juli fikk «The Send», et stort kristenkarismatisk arrangement i Telenor Arena på Fornebu stor oppmerksomhet i mange medier. De 10 000 deltakerne, i all hovedsak ungdommer, ble oppfordret til å gå «all in for Jesus». Klassekampen skrev en lengre artikkel om «The Send» som du kan lese her.

Slik jeg ser det har Norge endret seg, fra et samfunn dominert av en overveldende stor luthersk statskirke, til et religiøst pluralistisk samfunn. Religiøst mangfold ser ut til å være den nye trenden. Jeg mener det er bra for Norge!