Vi trenger hverandre!
I dag markeres verdensdagen for psykisk helse av FN. Årets tema er «vi trenger hverandre». I en usikker tid med pandemi, krig, inflasjon og energikrise er sterke sosiale nettverk og mennesker som støtter og hjelper hverandre viktigere enn noen gang!
Vi lever i en usikker tid, og mange mennesker frykter for hva fremtiden vil bringe dem. Mange opplever ensomhet og utenforskap. Mange er også bekymret for egen økonomi, med den voldsomme økningen i kostnader på basisvarer som strøm, bensin og mat. Økte renter bidrar også til at mange får strammere økonomi, for eksempel barnefamilier som sitter med store lån etter boligkjøp.
I en slik situasjon er det lett å føle på frykt. Behovet for å ha noen å snakke med, noen å dele sorger og gleder, opplevelser og store begivenheter med blir ekstra sterkt. Historisk opplever ofte kirker og trossamfunn økt tilstrømning til gudstjenester i slike tider. Mange søker etter et fellesskap, men også etter en mening med livet.
For oss som kristne er slike tider en god påminnelse om at Gud ikke har garantert for at vi skal være fri for prøvelser. Jesus ber i Johannes evangeliet for disiplene sine, ikke at de skal tas ut av verden, men at Gud skal bevare dem fra det onde. Dette står for meg som en viktig påminnelse. Potensialet for "det onde" ligger nemlig i enhver av oss, slik som egoisme, hat og forakt. Og ofte kan frykten for det ukjente få frem noe av det verste i oss. Samtidig er det like sikkert at Guds løfter til oss står like fast, i gode som i onde dager. Utfordringen til å leve verdig Jesu evangelium er like relevant i krigs og krisetider som i fred og oppgangstider.
En del av dette evangeliet er nettopp det å vise nestekjærlighet. Ta oss av hverandre, hjelpe hverandre. Være vennlige. Det kan være vanskelig å vise vennlighet og nestekjærlighet når jeg kanskje må bruke mye tid og energi på å få betalt regninger, eller jeg må balansere personlige ønsker som jeg tidligere kunne få dekket uten å måtte tenke stort over det, opp mot hverandre. Jeg tror likevel at de som velger å gjøre nettopp dette, også når tidene er vanskelige, opplever i en spesiell grad både glede og tilfredsstillelse ved det. Det er lett å bli seg selv nok når livet er vanskelig. Men det er alltid noen som har det verre enn meg. Noen jeg kan ta meg av og hjelpe. Det er meningsfylt og viktig! Og det tilfører oss langt større verdier enn det vi selv bidrar med.