Copyright på frelsen?

Har BCC copyright på «frelsens formel»? Eller kan det tenkes at BCC bare formidler det vi mener er kjernen av kristendommen?

En typisk kritikk som ofte rettes mot BCC er, litt flåsete sagt, at vi hevder å ha “copyright på frelsen”. Altså at ingen andre kristne egentlig forstår hvordan dette fungerer. Det hevdes også at vi kaster 1900 år med Kristen historie i søpla, at vi mener den sanne kristendommen døde bort med Paulus og at den gjenoppstod med Johan O. Smith på begynnelsen av 1900-tallet. Det hevdes også av og til at vi tror vi blir alene i himmelen. Dette kan høres oppsiktsvekkende ut, men er altså utbredte misoppfatninger som fortsatt spres aktivt av mennesker som har forlatt BCC av ulike grunner.

Det problematiske med å spre denne typen oppfatninger er selvsagt at det bidrar til å forsterke sektstempelet som mange åpenbart ønsker å sette på BCC som trossamfunn. Og basert på løsrevne sitater, tatt ut av sin naturlige kontekst kan man naturligvis fremstille nært sagt hva som helst slik man ønsker.

Det er likevel ikke særlig redelig å fremstille forkynnelsen i BCC på en slik måte. Det blir som om jeg skulle fremstille Arbeiderpartiets partiprogram basert på 2 løsrevne setninger fra partiprogrammet, uten å forsøke å forstå helheten i politikken de ønsker å føre.

Når BCC i sin forkynnelse vektlegger viktigheten av å etterfølge Jesus, å «hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg selv», så er det altså Bibelen og Jesu ord som er det styrende. Det er lydigheten mot evangeliets sannheter og troen på det verk Gud gjorde i Jesus som er det sentrale. Hvis andre kristne forkynner dette, er jeg som BCC medlem selvsagt enige med dem, og ser det som helt naturlig å ha fellesskap med slike troende.

At man i ulike sammenhenger har hatt læremessige uenigheter innad i kristenheten over bibelfortolkninger er jo ikke noe nytt i kristendomshistorien. Fra BCCs perspektiv opplever man det som helt sentralt og avgjørende for en kristen å komme inn i helliggjørelsens prosess med sitt liv, etter at man har blitt omvendt, og har blitt «født på ny» eller døpt med Den Hellige Ånd. Når man da opplever det som at andre kristne neglisjerer dette er det selvfølgelig helt naturlig at man advarer mot en slik utvikling.

Det sentrale for BCC rent historisk har alltid vært bibeltroskap. Dette er helt gjennomgående i alt Johan O. Smith skriver, og som vi i dag også peker på som en viktig del av vår litterære arv. Det har imidlertid tidligere blitt fremstilt som om BCC vektlegger egen litteratur som viktigere enn bibelen. Denne grove forvrengingen stammer i bunn og grunn fra bevisst plantet desinformasjon, men har av ulike grunner fortsatt å spre seg. Det er en svært uredelig og uriktig fremstilling av BCCs forkynnelse, som jo nettopp er opptatt av å ta vare på Bibelen som autoritet og rettesnor. Men det fungerer svært godt for å sette et sektstempel på BCC-fellesskapet.

Så finnes dette budskapet andre steder enn i BCC? Så absolutt! La meg ta noen eksempler. Når jeg googler «den kristnes kamp mot synden» får jeg opp treff fra aktivkristendom, som er BCCs eget misjonsnettsted. Naturlig nok, siden «kampen mot synden» er helt sentralt for oss. Men jeg får også opp artikler fra andre med svært likelydende forkynnelse. To eksempler fra Norea mediemisjon som du kan lese her og her. Et annet fra nettsiden foross.no som kan lese her.

Det er altså ikke bare BCC som vektlegger den kristnes kamp mot synden. Googler man på engelsk blir det enda mer tydelig. Det finnes tusenvis av bibeltimer på youtube om temaet. Flere av dem er også svært gode og opplysende.

Noe av dem er dessuten svært radikale. Se f.eks denne fra John Piper, en amerikansk predikant med 937 000 følgere på youtube:

Jeg vil påstå at Piper ikke akkurat legger fingrene imellom i sin beskrivelse av alvorligheten av å la synden herske. Og han peker på akkurat det samme som ofte poengteres i BCCs forkynnelse. Alvorligheten av at kristne forkynnere og pastorer ikke tar syndens makt og kraft på alvor, og at de ikke lærer de kristne opp i en aktiv, bevisst kamp mot synden.

Til og med i Den Norske kirke leses den apostoliske trosbekjennelsen ved hver gudstjeneste. I denne sies det blant annet om Jesus at han: «sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»

Enda tydeligere er det beskrevet i den athanasiske trosbekjennelsen, som i følge DNK er en del av deres læregrunnlag. Jeg siterer paragraf 38 - 40: «Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild. Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.»

Altså er den evige dom også en reell faktor i Den Norske Kirkes trosbekjennelse. Det er en realitet som gjentas som en grunnleggende sannhet i hver gudstjeneste.

Så når BCC også vektlegger dette, ligger motivasjonen altså i å frelse mennesker fra syndens makt. Vi mener (og har lov til å mene), at synden hersker over alle mennesker, og at frelse kun finnes i Jesus. Det er bibelsk. Det er selve kjernen av kristendommens budskap.

Men dette er åpenbart svært vanskelig å forstå når intensjonen ikke handler om å forstå, men å finne en innfallsvinkel man kan bruke for å stemple eller angripe BCC som trossamfunn. Da er det ikke rart av fremstillingen blir forvridd, og at det blir svært viktig å understreke sektstempelet. Men det er likevel grovt urettferdig. Det er også kunnskapsløst og historieløst. Og det er grunn til å tro at det ikke er gjort med de edle hensikter det fremstilles som om det er.