Har vi grunn til å være bekymret for fremtiden?

Ved inngangen til et nytt år ser vi ofte tilbake på det som har vært. Tenker man på utviklingen de siste årene er det kanskje lite positivt å se. Mange bekymrer seg for fremtiden på grunn av krig, uro, inflasjon og klima. En del går til og med til det skrittet å si at de ikke vil få barn, siden de føler på utrygghet for fremtiden. Har vi grunn til dette?

Det har vært stort fokus på fremtidsfrykt og mangel på tro på fremtiden. Nettavisen skriver at nordmenns forventning til egen økonomi aldri har vært lavere. Naturlig nok i en tid preget av høy inflasjon, rentehevinger og «stramt» statsbudsjett.

Samtidig er det mange som føler på uhygge over de pågående krigene i Ukraina og i Gaza, og hvordan disse krigene potensielt sett kan få ringvirkninger også hit. Pressen skriver nesten daglig om ufattelige sivile lidelser, i tillegg til faren for atomkatastrofer, spionasje, sabotasje mot norsk infrastruktur, hybridkrig, påvirkningsoperasjoner osv.

På toppen av det hele er klimakrisen igjen høyt på dagsorden etter 2 år med pandemi. Den fremstår som mindre og mindre sannsynlig at de tiltakene som nå er iverksatt er tilstrekkelige for å holde temperaturøkningen i verden under det vedtatte 1.5 gradersmålet fra Parisavtalen i 2015.

Pressen skriver om unge kvinner som velger bort å få barn fordi de er redde for klimakollaps. I desember 2022 diskuterte 3 unge aktivister klima i NRK Debatten, og kom med påstander som ble konfrontert av forskere som skulle faktasjekke påstandene deres.

Frykt og uro over fremtiden var imidlertid et gjennomgående tema hos de 3 unge aktivistene i panelet. Det samme var sinne mot og mistro til at politikerne ville være i stand til å ta de avgjørelsene som var nødvendige for å få oss ut av krisen.

1 av 4 unge i Norge oppgir at de kjenner på frykt og angst med tanke på klimaendringer.

Så tilsynelatende har vi en nesten endeløs rekke av grunner til å se mørkt på og grue oss til fremtiden. Likevel vil jeg hevde at vi egentlig ikke har grunn til det. Faktisk tvert imot. Paradoksalt og selvmotsigende? Ja kanskje. Men så er tro ikke nødvendigvis sammenhengende med menneskelige følelser, fornuft og forskningsrapporter.

For meg som kristen er bibelske sannheter helt grunnleggende for hvordan jeg ser på mennesker og verden rundt meg. I følge Guds ord er verden skapt av Gud, og Han har også omsorg for sitt skaperverk.

Bare det å tro på dette gir meg allerede en sterk trøst i vissheten om at jeg er elsket av en Gud som har skapt meg, og at Han har omsorg for meg.

I tillegg har altså Gud omsorg for det skaperverket vi alle er en del av, som også omfatter jordkloden, naturen, havet, alle dyr, fugler, fisker osv. En enorm «husholdning».

I følge det man leser i mediene gjør imidlertid «det ypperste av Guds skaperverk» altså vi mennesker, nå vårt ytterste for å ødelegge dette skaperverket. Det skjer for eksempel gjennom vår rovdrift på naturen og dens ressurser, vår utryddelse av andre arter for vår egen komfort og rikdom, og ellers annen destruktiv adferd som krig, vold, undertrykkelse av fattige osv.

Så hvorfor opptrer vi mennesker så selvdestruktivt? Og finnes det en løsning som kan «helbrede» oss fra vår egen selvdestruktive adferd?

Personlig mener jeg Guds ord angir både årsaken til og løsningen på vår egen selvdestruktive adferd. En god venn av meg ble en gang for flere år siden spurt om hvordan vi best kunne hjelpe Afrika. Svaret hans var noe sånt som at «Afrika kan aller best hjelpe seg selv. 99% av Afrikas problemer vil bli borte, hvis alle afrikanere begynner å leve etter Guds ord og Jesu befalinger».

Poenget til denne personen var at det var synden som var roten til problemene. Synden som kom inn i verden ved menneskets fall. Det var menneskenes synd og egoisme som førte til korrupsjon, overgrep, fattigdom og sult. Fikk man has på synden, ville problemene forsvinne av seg selv.

Det samme mener jeg man kan si om Europa, Amerika, Asia og alle andre steder på kloden. Det er menneskets synd og egoisme som ødelegger og skaper problemer. Og løsningen på problemet ligger i den lære og det verk Jesus kom med, han som overvant synden som et menneske i kjøtt og blod som oss.

Når vi nå står foran inngangen til et nytt år, blir det min oppfordring, både til meg selv og andre. Kom til levende tro på Jesu verk og frelse. Kom ut av den synd og egoisme som preger oss mennesker, og begynn å «hungre og tørste etter rettferdighet», etter å «elske min neste som meg selv». Da blir fremtiden lys. For Jesus har faktisk banet en vei, som er åpen for oss alle sammen. Da har jeg også løfte om evig liv, og har absolutt ingen grunn til å bekymre meg om fremtiden.

Godt nytt år!