Hva er en gave?

Synet på gaver kan være svært ulikt fra person til person, og også fra kultur til kultur. Det har også endret seg gjennom tidene. For kristne er det et sentralt aspekt ved gavene som er svært viktig, men som tilsynelatende kan se ut til å være på vei ut av tankegangen hos mange.

I følge Store Norske leksikon er en gave noe man gir, eller får, uten vederlag. En form for utveksling av goder eller tjenester uten at det settes en pris på dette, og uten noen direkte forventning om tilbakebetaling.

Dette er altså utgangspunktet. Likevel blir bildet mer komplekst når man ser på ulike gavetradisjoner og intensjoner bak gaven, og hvordan dette utspiller seg. For ofte skaper nemlig gaver også forventninger om en eller annen form for gjenytelse. Eller så gis gaven i en sammenheng hvor målet er å skaffe seg prestisje eller positiv oppmerksomhet i kraft av å være gavegiver.

Det er ikke vanskelig å tenke seg eksempler på begge deler. For eksempel en som som gjerne vil gjøre en forretningsavtale med en annen om et kjøp eller salg, tar gjerne med seg en flott gave som vedkommende overrekker motparten, «som et tegn på vennskap og fortrolighet». Implisitt ligger det likevel et ønske om å påvirke motparten til å bli mer sympatisk innstilt overfor ham eller henne, noe som selvsagt øker sjansen for et fordelaktig utfall av forretningstransaksjonen.

Eller en som gir en flott gave i en større sosial sammenheng, og samtidig sørger for at de som er til stede er klar over at vedkommende har gitt gaven, og dermed oppnår å skape et inntrykk av seg selv som gavmild, velstående og vellykket.

I begge disse tilfellene er ikke lenger gaven i praksis å regne for å være uegennyttig. Den gis for å oppnå noe, enten en spesifikk fordel, eller en status som man senere kan dra nytte eller fordeler av.

Professor i psykologi ved BI, Jan Ketil Arnulf, peker på hvordan julegaver kan brukes til å manipulere.

«Som sosiale dyr, gir vi gaver for å få noe tilbake. Det er noe mennesker har gjort i tusener av år, og er en viktig del av samhold og kulturen» hevder Arnulf.

Samtidig påpeker han hvordan enkelte kan misbruke gaver til å manipulere andre til å oppnå fordeler. Gaven blir altså en del av et transaksjons- og relasjonsspill om fordeler, og er ikke lenger uforbeholden.

Gaver i kristent perspektiv

Ser man på gavegivning fra et kristent perspektiv, er bildet imidlertid ganske annerledes. I den kristne tradisjonen, blir nemlig gaver i all hovedsak knyttet opp mot å gi noe til noen som ikke kan gi deg noe tilbake. Grunnlaget for denne tankegangen finner man blant annet i Jesu ord i Bergprekenen:

«Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.   

Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.  

Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, 

 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.»

Jesus vektlegger altså at man ikke med overlegg skal gjøre kjent overfor andre mennesker hva man gir, for å få ære for det. Gjør jeg det, har jeg ingen lønn til gode hos Gud, men blir rett og slett betalt kontant der og da i form av den ære jeg får av mennesker.

Et annet moment er at man gir gaven til de fattige, altså noen som ikke har noe å gi tilbake. En gave gir man altså uten forventing om motytelse. En fattig som ikke eier noe, kan jo nødvendigvis ikke gi deg noe tilbake?

St Nicholas

Myten om St Nicholas er forholdsvis godt kjent blant mange, siden han tross alt er opphavsmannen til den moderne julenissen (han store, blide, rødkledte mannen med hvitt skjegg som bor på Nordpolen og flyr jorden rundt i sleden sin på julaften for å dele ut julegaver til alle verdens barn).

St Nicholas bodde derimot ikke på Nordpolen, men i Myra, en den gangen gresk by i det Øst-Romerske riket på 2- og 300-tallet etter Kristus. I følge historien var Nicholas biskop i byen. Siden han var fra en rik familie, var han dessuten svært velstående.

I følge en legende skal Nicholas på et tidspunkt ha fått høre om en familie hvor mannen i familien hadde tapt alle pengene sine. Mannen hadde 3 døtre, og fordi han ikke hadde penger til å betale medgift for å få dem giftet bort, så han ingen annen utvei enn at de måtte livnære seg ved prostitusjon. Nicholas skal da ha sneket seg til familiens hus om natten og i hemmelighet kastet en pose gullmynter inn gjennom vinduet. Pengene var nok til medgift for den første datteren. Etter den første datterens bryllup gjentok det samme seg, og mannen kunne også gifte bort datter nummer 2.

Etter den andre datterens bryllup, gjemte mannen seg ved huset sitt om natten for å finne ut hvem velgjøreren var. Da han oppdaget at det var Nicholas fikk han streng beskjed av biskopen om at han ikke måtte fortelle til andre hva han hadde gjort, siden det skulle være en hemmelighet.

Hvorvidt legenden er sann eller ikke kan hverken bevises eller motbevises, men Nicholas intensjon bak gavene reflekterer tydelig hvordan Jesus også så på gavegivning.

Gavepress

Mange kjenner på press og bekymring i julen. Noen for hvorvidt de gir fine nok gaver, andre om de klarer å huske på å kjøpe gaver til alle sine venner, og noen på om de vil få noe tilbake. Noen føler seg også mindreverdige fordi de ikke er i en posisjon rent økonomisk til å kjøpe gaver til venner og kjente.

Menneskelig sett er det helt naturlig å tenke slik. Imidlertid har Jesu tenkning og lære gitt oss et nytt og mye bedre perspektiv. Når en gave gis eller mottas uforbeholdent, uten forventinger eller krav om gjenytelse, letter det meg fra byrden både ved å få og å gi gaver. Da blir gaver jeg både får og gir meg til velsignelse, i stedet for en kilde til bekymring og byrder.

Det betyr naturligvis ikke at det bør være fritt frem for å utnytte andres giverglede, eller at man skal la seg utnytte. Min erfaring er likevel at de aller fleste ønsker å være på «giversiden». Det gamle munnhellet «den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad» er noe de fleste vil nikke anerkjennende til. Det er for eksempel lite som slår følelsen av å se glade og begeistrede barn på julaften som jubler av glede over gavene de pakker opp.

Jesus fremhever budet «Du skal elske din neste som deg selv» som et av de to budene som oppfyller alle Guds lover. Å elske sin neste som seg selv har aldri handlet om et transaksjonelt “gi og ta forhold”. Paulus skriver om kjærligheten som «ikke krenker», som «ikke søker sitt eget», og som «ikke gleder seg over urett, men har sin glede i sannheten.» Når disse verdiene ligger til grunn for gavene vi gir, blir de virkelig til velsignelse.