Hvor er problemet, NHO?
Avisen Vårt Land publiserte 12-februar en nyhetssak om at Oslo Spektrum skal ha brukt frivillige fra et selskap tilknyttet en BCC-menighet i Norge som servitører under NHOs årskonferanse. Dagbladet har også skrevet om det samme. Dette blir sterkt problematisert av NHO sentralt, og Oslo Spektrum beklager. Men hvorfor er det så problematisk å benytte et selskap som driver en helt lovlig virksomhet for å skaffe penger til et godt formål? Hva er det egentlig å beklage for Oslo Spektrum?
Den 09-januar i år ble NHOs årskonferanse arrangert i Oslo Spektrum. Både kongelige, regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og toppene i norsk næringsliv var til stede.
Flere av de som var der fikk gleden av å bli betjent av servitører som frivillig donerte pengene de tjente til gode formål. I utgangspunktet skulle man tenke at dette egentlig var både bra og positivt. At noen vil bruke sin fritid for å jobbe inn penger til et godt formål bør vel anses som positivt?
Men det var det altså åpenbart ikke i denne sammenhengen. Etter at Vårt Land og Dagbladet tok opp saken, har NHO tvert imot reagert sterkt, og kaller det en «uheldig og beklagelig sak». Gjermund Løyning, som er ansvarlig for NHOs årskonferanse skriver sågar i en e-post til avisen Vårt Land, at: «– Dette er ikkje ein type arbeid vi ønskjer å bruka. Me er opptekne av at det skal vera ryddige og ordentlege løns- og arbeidsvilkår og difor er dette ein uheldig og beklageleg sak».
Når NHO føler behov for å gå såpass hardt ut, skulle man tro at Oslo Spektrum benyttet seg av underbetalt arbeidskraft levert av useriøse aktører som driver på kant med loven?
Neida. Underleverandøren, Adal Multiservice AS, driver en helt lovlig virksomhet. «Problemet» er bare at de som jobber i Adal Multiservice AS donerer det de tjener til ideelle formål i regi av BCCs lokalmenighet i Horten.
Denne virksomheten har blitt problematisert en rekke ganger av medier, ulike organisasjoner og personer. Arbeidstilsynet påla i perioden 2015 til 2019 flere ulike selskap som driver etter denne modellen å gjøre slutt på denne virksomheten og begynne å betale ut minstelønn og utarbeide skriftlige arbeidsavtaler. Men etter en lovlighetsprøving i 2020, gjort av direktoratet for Arbeidstilsynet, ble det slått fast at virksomheten var fullt lovlig.
Likevel føler altså NHO seg nå forpliktet til å ta avstand fra dette, og beklager sterkt at et slikt selskap ble benyttet som underleverandør av Oslo Spektrum. Oslo Spektrum på sin side sier: «Me er lei oss for å ha skapa utfordringar for ein viktig kunde av vår verksemd, og vil ta ein gjennomgang av rutinane og leverandørane våre for å vera trygg på at framtidige kundar ikkje hamnar i ein situasjon der dei tek imot kritiske spørsmål i forlengelsen av underleverandørane me gjer nytte av».
At Oslo Spektrum føler at de blir satt i en «skvis» er det lite tvil om. De har tross alt handlet i god tro, med en seriøs aktør som driver en lovlig virksomhet. Det mest komiske er derfor at NHO nå plutselig føler trang til å «ta avstand» og presisere at de er opptatt av at det skal være ryddige og ordentlige lønns- og arbeidsvilkår, altså underforstått at så ikke er tilfelle her. Disse selskapene har vært godt kjent etter årevis med negativ pressedekning, og det er knapt nok noen i denne bransjen som ikke har hørt om dette. Likevel ble det i 2020 slått ettertrykkelig fast at virksomheten er fullstendig lovlig, og at selskapene har opptred ansvarlig og godt innenfor lovens rammer.
Det er også tilbakevist at disse selskapene har underbydd andre aktører ved å prise seg så lavt at ingen andre i praksis kan konkurrere. Tvert imot har de levert tjenester til markedspriser, men de har vært etterspurt i markedet fordi de kan levere tjenester med god kvalitet. Bare det faktum at store, seriøse aktører som Oslo Spektrum fortsatt bruker Adal Multiservice etter alle de negative presseoppslagene, sier sitt om at de åpenbart er en populær leverandør i bransjen.
Hvorfor NHO nå plutselig føler en sterk trang til å «ta avstand» fra denne virksomheten kommer heller ikke klart frem. Det antydes at det er tvilsomme lønns- og arbeidsvilkår, men hva som konkret er tvilsomt med selskaper med ansatte og eiere som donerer pengene til ideelle formål, og ellers driver en helt lovlig virksomhet og konkurrerer i markedet på like vilkår som alle andre blir ikke klargjort.
Faktisk er det temmelig oppsiktsvekkende å lese NHO direktør Ole Erik Almlid sin beklagelse i Dagbladet, hvor det fremstår nærmest som om det har skjedd noe kriminelt. Almlid er altså en av Norges mektigste og mest innflytelsesrike næringslivsledere. Det er også temmelig oppsiktsvekkende at NHO går såpass langt i å legge ansvaret på Oslo Spektrum, all den tid de selv stod ansvarlige for å kontrollere aktørene som ble brukt som underleverandører. Oslo Spektrum hevder også at det ble brukt frivillige fra Adal Multiservice til å servere på NHOs årskonferanse i 2023. Hvordan kan dette ha gått NHO hus forbi to ganger, hvis de er så grundige i sine undersøkelser?
Dette fremstår derfor for meg mer som nok et forsøk på å skape en «shitstorm» i pressen rettet mot aktører man ikke liker, men som man ikke kan fjerne eller hindre at driver sin virksomhet. Denne taktikken har jeg med årene sett flere eksempler på. Det er en temmelig skitten fremgangsmåte, både ovenfor Adal Multiservice og Oslo Spektrum.
At Vårt Land i sin artikkel viser til koblinger mellom Adal Multiservice og BCCs lokalmenighet i Horten, og trekker dette opp som om det skulle være en oppsiktsvekkende nyhet er også ganske komisk. Et enkelt google søk på Adal Multiservice AS avdekker en rekke kritiske avisartikler fra tidligere som drøfter dette.
Noe annet som også dukker opp på google er to PFU-saker fra 2019 og 2020, hvor henholdsvis avisen Gjengangeren og Telemarksavisa ble felt på 3 og 2 punkter av PFU i sin dekning av nettopp Adal Multiservice.
Det er mulig Vårt Land selv føler de har gjort et «scoop» ved å være først ute med denne saken. Men for meg blir det bare som et nytt «stikk» til BCC fra Vårt Lands side. Det er heller ikke første gang Vårt Land vinkler BCC saker på denne måten, tvert imot later det til å være en gjennomgående trend.
Jeg har personlig ikke noe imot at pressen belyser disse forholdene. Det både jeg og mange andre har savnet er at pressen tar tak i den prinsipielle debatten knyttet til hvordan frivilligheten skal kunne sikre finansiering av virksomheten sin, uten å være avhengig av statlige tilskudd, og uten å risikere å komme på kant med loven.
Fra BCCs side har man i årevis argumentert for at man burde legge bedre til rette for at frivilligheten selv kunne finansiere virksomheten sin. Man har dessuten flere ganger bedt om en avklaring av regelverket, slik at de frivillige kan bruke tiden sin på å faktisk drive med virksomheten sin, i tillegg til å skaffe til veie midler til å drive den. Tidligere styremedlem i BCC, Bernt Aksel Larsen har blant annet skrevet flere ganger om dette på sin personlige blogg (et eksempel kan leses her: https://berntaksel.no/2016/10/rett-skal-vaere-rett/).
Men dette virker det som om Vårt Land og andre mediehus er svært lite interessert i å diskutere.
Jeg har det siste halvannet året abonnert på Vårt Land. Men jeg undrer meg veldig over utviklingen avisen har tatt siden jeg begynte å abonnere, og tar meg stadig oftere i å lure på hvorfor jeg abonnerer i det hele tatt.